Det norske Teknisk Ukeblad hadde tidlig i fjor høst en lengre artikkel der de skrøt uhemmet av BRT-prosjektet mellom Stavanger og Sandnes. Det er ikke måte på hvor mye mer fornuftig det er enn å legge skinner på samme strekning.

Erfaringen fra mange andre byer har imidlertid vært at slike bussveier kun har vært kostbare forstadier til sporvei. Et av de grelleste eksemplene er vel Kuala Lumpur der driftskostnadene har vært så høye at folk skyr "superbussen" pga. ditto høye billettpriser. Det ble sagt helt klart allerede i 2018 at den hadde en tvilsom framtid, og den kan ha gått konkurs i mellomtiden.

5. august i fjor meldte Metro Report International at den franske byen Tours (136.463 innbyggere per 2018) erstatter sin BRT med en ny sporveislinje som overtar BRT-traséen. M.a.o. nok en bussbane som oppgis til fordel for sporvei.

Forkjemperne for de såkalte BRT-er/bussbaner hevder jo at bussbanene er like komfortable som en sporvei fordi bussbanene har samme kurvatur etc. som en sporvei. Det er bare denne forferdelige skinnegangen som mangler. Det de underslår, er det som bl.a. flere franske byer har konstatert, at busser som kjører i samme "sporet" hele tiden, forårsaker dype sordannelser i asfalten, som raskt skaper problemer i det det oppstår en sitasjon der bussen må svinge ut av dette sporet. Spordannelsen medfører dessuten at asfalten raskt slites ned til underlagget, og vips er komforten borte. Erfaringen er høye vedlikeholdskostnader. Og hvor tar den nedslitte afalten veien? Jo, ganske riktig: Ut i den lokale atmosfæren som helseskadelig svevestøv - sammen med svevestøv fra dekkslitasje. Kun skinnegående transport sparer miljøet for denne typen forurensning, som en undersøkelse ve NTNU (Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Universitet) påpekte som et alvorlig helseproblem allerede for 20 år siden, faktisk mer alvorlig enn dieseleksos. Og dét problemet løses ikke med elektriske busser, ei heller med trolleybusser.

Men erfaringene fra der bussbaner er blitt omgjort til sporveier, viser at konverteringen har kostet lite annet enn nettopp skinneleeggingen - foruten de elektriske installasjonene der det ikke har dreid seg om konvertering av trolleybussbaner, hvilket det har gjort i noen tilfeller i Frankrike.