Det som skjer i Norge nå, er en konsekvens av flere uheldige konsekvenser av privatiseringen av jernbanen:

• Det norske jernbanenettet er blitt fragmentert på en måte som har gjort reisene vesentlig dyrere for passasjerene, ikke minst hvis man ønsker å reise over strekninger der man må bytte mellom to eller flere operatører underveiss. Det er ikke lenger mulig å få gjennomgående billetter fra f.eks. Drammen til Trondheim.
  
• En aktør som har tapt anbudet på en strekning har startet parallellkjøring med ekspressbusser på de samme strekningene med en aggressiv markedsføring på jernbanens bekostning. Billettene selges til dumpingpriser, og jernbanen blir den store taperen. Dette harmonerer svært dårlig med et politisk mål om et "grønt skifte" - og vennligst ikke snakk om elektriske busser. Svevestøvproblematikken fra gummihjul og asfalt løses ikke ved å sette inn elektriske busser. Kun en overføring av trafikken fra vei til bane kan komme denne problematikken til livs.
  
• Materielldisposisjonen har vist seg svært tungvint ved havari eller materiellutfall av andre årsaker. Vi har hatt flere tilfeller av at passasjerer er blitt sittende i timevis fordi operatøren ikke har vært i stand til å hente inn reservemateriell. Konkurrerende operatører har ikke vært villige til å avgi materiell.

Jeg kunne helt sikkert nevnt flere momenter, men jeg tror jeg stopper her. Deen gjennomgående opplevelsen blant brukerne av jernbanen i Norge, er at dden utviklingen den nå avgåtte regjeringen startet, mest er å anse som en styrt avvikling av jernbanen i Norge. Hadde det vært snakk om en reell konkurranse der flere operatører fikk konkurrere på samme strekning, slik vi ser det i bl.a. Sverige og Tyskland, ville situasjonen - kanskje - vært en annen, men her er det ikke snakk om konkurranse, heller en fragmentert monopolisering der én operatør får monopol på en strekning.

Og bare for å ha sagt det: Jeg stemte ikke på noen av de nåværende regjeringspartiene.