Det var flotte bilder fra Krøderbanen, Niels! Den ligger ikke så langt fra der jeg nå bor.

På din neste norgesferie håper jeg du tar turen til min fødeby Bergen. Der vil du finne Gamle Vossebanen, i et fantastisk vestnorsk fjell- og fjordlandskap:

Landskapet alene er verd et besøk.

Også Vossebanen ble opprinnelig bygget med CAP-spor. Ja, det er faktisk den korrekte skrivemåten for 1067 mm sporvidde. Den ble første gang definert av Carl Abraham Pihl, Norges første jernbanedirektør, som hadde vært på Man og studert jernbanene der. I Norge var det mange som mente at det ville bli for dyrt å bygge det som den gang ble kalt bredsporete jernbaner, i et land som Norge, og man gikk derfor inn for en smalere sporvidde. Statens første jernbanedirektør, Carl Abraham Pihl, dro derfor på studietur til Man der man kjørte på 3 engelske fot (914 mm). Dette fant han i smaleste laget og la til 153 mm (½ engelsk fot). Dermed ble den sporvidden som for all ettertid skulle bære hans navn (Tysk Wikipedia er helt klar på det punktet - og det er ikke jeg som har skrevet der. ), CAP-sporet, 1067 mm, skapt. Med unntak av de strekningene som hadde direkte forbindelse med den private Norsk Hovedjernbane (NHJ) mellom Oslo og Eidsvoll eller over grensen til Sverige, ble CAP-sporet - eller norsk normal sporvidde, som det også ble kalt - valgt for de øvrige strekningene (med unntak av tre strekninger der 750 mm ble valgt, derav én som senere ble ombygd til CAP-spor, samt én med meterspor).

Mot slutten av 1800-tallet ble svakhetene ved to sporvidder stadig tydeligere, og man så også at CAP-sporet hadde sine begrensninger når det gjaldt hastighet og aksellast (I Sør-Afrika og Japan har man imidlertid bevist at CAP-sporet har langt større kapasitet enn man forestilte seg rundt år 1900), og da Bergensbanen skulle bygges, ble det bestemt at normalspor (1435 mm) skulle brukes her. Dette betød dødsstøtet for CAP-spor i Norge, og strekning etter strekning ble bygd om til normalspor, eller bredt spor som det het til langt ut på 1920-tallet. Denne prosessen ble fullført med Vestfoldbanens omsporing i 1949. Setesdalsbanen og Sulitjelmabanen ble ikke ombygd. Disse ble imidlertid nedlagt på 1960- og 1970-tallet.

Og er du først i Bergen, må du også få med deg Bergens tekniske museum og museumssporveien.

Det er normalt åpent på søndagene, dog ikke nå i disse corona-tider.