Jernbanemuseet i Nürnberg er, som det sies i videoen, Tysklands eldste og et av de eldste i hele verden. Det ble grunnlagt allerede i 1899 som Königlich-bayerisches Eisenbahnmuseum, og den nåværende hovedbygningen stammer fra 1925. Etter å ha vært stengt under 2. verdenskrig ble museet gjenåpnet i 1953. Museet drives av stiftelsen Deutsche Bahn Stiftung GmbH. Foruten lok og vogner, hvorav de fleste befinner seg i vognhallen tvers over gaten for selve museumsbygningen, har museet også en stor samling modeller i ulike skalaer. Museet har også avdelinger i Halle og Koblenz, og det finner tidvis sted utbytting av materiell mellom de tre avdelingene.

Dessverre gikk mange lok og vogner tapt i en stor brann i Nürnbergs gamle ringlokstall i 2005. Noen av objektene, som 1935-replikaen av Tysklands første lokomotiv, har latt seg restaurere, men flere viktige objekter gikk tapt for bestandig.

Dette er et særdeles barnevennlig museum, med en stor avdeling i 3. etasje, der barn virkelig kan utfolde seg i lek og forskertrang. Museet er samlokalisert med post- og telegrafmuseet, og det er svært mye interessant også i den avdelingen. Et besøk anbefales varmt!

Dessverre er utvidelsesmulighetene i Nürnberg svært små. Det innebærer at mange interessante objekter sjelden eller aldri kan bli stil ut. På sikt må museet enten overta områder i Nürnberg fra DB, eller så må det flyttes. Hvis ikke er faren reell for at det vil stagnere, noe som ville være forferdelig trist.

Den fungerende replikaen av "Adler", som vises på videoen, er den som ble bygget til 100-årsjubileet i 1935. Det så lenge ut til at den var gujenkallelig gått tapt i brannen i 2005, men en iherdig innsats - og rundhåndete tilskudd fra både DB og antikvarmyndigheter påde i Bayern og på forbundsnivå muliggjorde en gjenoppbygging slik at den i dag igjen framstår i fungerendde stand så langt som mulig også i originalt utseende:

I tillegg har museet også en ikke-fungerende replika av "Adler" stående inne i museumshallen i hovedbygningen. Denne ble bygget på begynnelsen av 1950-tallet og var aldri ment å skulle settes i drift. I mange år var tenderen utstyrt med to øltønner:

Disse skriver seg fra en gammel vandrehistorie som hevder at de første lokene var utstyrt med slike forat lokfører og fyrbøter skulle kunne slukke tørsten underveis. Jajamensann! Det skulle tatt seg ut. De ville nok ha vært godt på seilt etter en stund, og ikke ville jeg vågd å reise med det toget!

Øltønneistorien er etter hvert blitt grundig tilbakevist, bl.a. ved hjelp av gamle jernbanereglement som klart og tydelig foreskriver at lokmannskapene måtte møte edrue på jobb, og at ethvert inntak av alkohol i tjenesten var "am strengsten abgesagt". Øltønnene er derfor senere fjernet:

Men myten om dem lever videre, ikke minst takket være en HO-modell (Var det Märklin, mon tro?) som ble utgitt for en god del år tilbake, med øltønner.

Flere bilder fra DB-Museum Nürnberg her.