Også i Norge forekom det at enkeltlok fokk sine "kjælenavvn", både offisielt og på folkemunne. NSB 2a.17, ett av de to bevarte av typen, og det eneste i kjørbar stand, fikk offisielt navnet "Caroline" da det ble pusset opp til en nasjonal utstilling i Oslo i 1954. Loket tilhører i dag Norsk Jernbanemuseum på Hamar og benyttes jevnlig til museets karéttog mellom Hamar og Elverum. Navnet "Caroline" er blitt hengende ved:
Som driftslok hos NSB hadde det aldri noe navn, men da det etter utrangering ble solgt til Klevfoss bruk som internlok på brukets vidstrakte skinnenett, fikk det på folkemunne tilnavnet "Klevfossmærra" (mærr = hest av hunkjønn).
Et annet eksempel er type 49. Det første loket ble stilt ut i Oslo på en nasjonal utstilling i 1932 under navnet "Dovregubben". Dette navnet ble siden, uoffisielt, hengende ved hele typen, inkludert de tre type 49c som ble bygget av Krupp etter sterkt modifiserte tegninger. Dessverre er kun en 49c bevart (i et lokale som er så trangt at det er nesten umulig å få tatt et anstendig bilde):
De to loktypene som okkupasjonsmakten etterlot seg i 1945, fikk også sine uoffisielle oppnavn: "Gammeltysker" og "Stortysker", og i Hallingdal gikk det i mange år et lokaltog bestående av én enkeltstående motorvogn. Det het på folkemunne kort og godt "Vøgne", hallingddalsdialekt for "vognen".
Flere bilder av "Caroline"/"Klevfossmærra", søsterloket 2a.16, 49c.470 og andre godbiter fra Norsk Jernbanemuseum finner dere her.