Det er vel knapt mulig å bygge opp et alleuropeisk jernbanemuseum, vil jeg tro. Ikke desto mindre virker det som om det er noe bortimot det Bahnpark Augsburg har ambisjoner om. De drømmer nok ikke om å bygge opp et museum som skal vise hele fylden av de europeiske jernbaner, men det virker som om ambisjonen er et museum der hele Europa skal være representert, gjerne med en enhet som er typisk for det enkelte landet. Tanken er å uttrykke det gensseoverskridende fellesskapet som har vokst frem i Europa etter 2. verdenskrig (og som nå dessverre synes truet igjen som en følge av den russiske angrepskrigen mot Ukraina).

I og med at museet befinner seg i Tyskland, inneholder det, naturlig nok, en god del tysk materiell fra både vest og øst. Juvelen i samlingen må vel sies å være "der gläserne Zug", "glasstoget", bygget som en del av 1930-årene "Kraft durch Freude"-program:


Det er gjenoppbygget på dugnad etter en kraftig kollisjon, men å sette det i kjørbar stand anses som alt for kostbart, selv om det ville vært teknisk mulig.

De nære nabolandene er også representert med typiske lok. Men Norden er kun representert med ett eneste lok, et svensk damplok type B, antakelig ganske representativt for svensk damplokbygging:


Det er riktignok vedtatt at et norsk diesellok type Di3a (noenlunde tilsvarende danske type MY) skal få sin plass på museet, dog ikke i norske "klær". Det loket det er snakk om, er et av de tre som ble donert til Kosovo på 1990-tallet, og det skal stilles ut slik det gikk i Kosovo. Jeg håpet å få se det da jeg var i Augsburg for halvannet år siden, men den gang ei. Loket befant seg fremdeles i Kosovo, og etter det museets medarbeidere kunne fortelle, var det både økonomiske problemer og et fjell av byråkratiske forhindringer som gjorde at de ikke hadde klart å få fraktet det til Augsburg ennå. I det hele tatt virket man noe pessimistisk til om man i det hele tatt ville klare å få det dit.

Men museet er der, og det inneholder et spennende mangfold av lok fra ulike land. Det holder hus i en gammel lokstall som er restaurert etter bombeskadene fra 2. verdenskrig. De mest optimistiske av museets medarbeidere (av dem jeg snakket med) håper på å kunne restaurere også den andre lokstallen, som foreløpig ligger utenfor museets område. Veggene er intakte, men den mangler en del bagateller som tak, vinduer og dører. Men slikt lar seg jo ordne, ikke sant?

Det er et museum som er vel verd et besøk. Flere bilder fra museet kan dere se her.


Og bare for å ha nevnt det: I tillegg til samlingen av materiell i skala 1:1 huser museet også bayeriske Schwabens største modelljernbaneanlegg, i skala 1:22,5 (G-skala). Men det har jeg omtalt i et tidligere innlegg her på forumet.