Det generelle fotoforbudet på jernbanen i DDR ble opphevet i april 1989 fordi pågangen av søknader om fototillatelser bloe for stor til at man klarte å håndheve den. Jeg var i DDR i september 1989 som politisk observatør (
Du kan lese dagboken som lå til grunn for min offisielle rapport, her - og ikke la deg skremme av at det var en kirkelig instans om var min offisielle oppdragsgiver), og jeg opplevde at jeg kunne fotografere ganske så fritt. Denne lokføreren stoppet et øyeblikk for å være sikker på at jeg fikk et bilde av loket hans, før han vinket og kjørte videre:
Å fotografere inngangen til Brandleitetunnel i Thüringen var heller intet problem:
Kun i ett tilfelle ble jeg stoppet av en meget myndig høyttalerstemme, på S-banestasjonen ved Flughafen Schönefeld. Men da kom - av alle - to konstabler fra det ellers så fryktede transportpolitiet meg til unnsetning og viste meg hvor jeg kunne fotografere uten at "die da" kunne se meg!
Resten av bildene kan dere se her.
Jeg tok også en tur med Oberweißbacher Bergbahn.
Bildene derfra finner dere her. På fjellstrekningen ble jeg endog invitert inn i førerhuset på motorvognen:
Og på sporveien i Naumburg, tauet sporvognsføreren inn en kollega som kunne fortelle meg alt om sporveien i byen.
JEg har siden vært tilbake i den østlige delen av Tyskland en rekke ganger, riktignok ikke i Rostock (ennå), og alltid opplevd å bli tatt godt imot hos dde ulike sporveiene når jeg har bedt om tillatelse til å fotografere i vognhaller etc. Noen steder har jeg endog fått tillatelse til å gå rundt helt på eegenhånd. Så ja, velviljen er stor overfor oss fotografer, så lenge vi oppfører oss ordentlig og ikke tar oss selv til rette. Invester i tid til å snakke med dem du treffer når du henvender deg. Det lønner seg alltid.