Dampsneplov også i Norge (Generelt)
Å oppleve en damproter i aksjon er nok de færreste forunt i vå tid, dessverre. Jeg er heldigvis gammel nok til å ha opplevd dem live ved noen anledninger. Siste gangen jeg opplevde det, var den aller siste gangen denne ble brukt:
Det var i desember 1974, fredag 2., mener jeg. Min kone og jeg skulle feire jul hos min mor og min søster i Bergen, og vi tog toget fra Oslo. På finse var det full stopp. Der sto det allerede tre tog og ventet, og linjen var stengt av sne. Alle forsøk på å åpne den med moderne materiell, både vestfra og østfra, hadde slått feil, og én av NSBs den gang mest moderne, sveitsiskbygde snefresere hadde ganske enkelt brutt sammen.
På Finse sto imidlertid R-2.4, egentlig pensjonert og satt til side med tanke på der kommende Rallarmuseet, men fremdeles med godkjent kjele og ellers i driftsdyktig stand, og det fantes fremdeles folk der som både kunne og var villige til å betjene den. 4-eren ble fyrt opp, en prosess som jo tok noen timer. Den hadde tross alt stått kald i nærmere to år. Man i gang kom den, og med to El14 som skyvekraft bar det avgårde.
Det går jo mange beretninger om damprotere som ikke har stoppet tidsnok, med det resultat at buffere og koblinger har kommet fykende ut av utkastet, men de som betjente 4-eren den gangen i 1974, kunne sine ting og stanset pent en knapp halvmeter fra toget som sto fast nesten nede ved Hallingskeid. ¤-eren ble trukket tilbake til Finse mens mannskapene spadde løs det faskjørte toget. Deretter ble det trukket ut før 4-ereren kjørte en ny tur, denne gangen helt ned til Myrdal for å snu, og så var det tid for å sende nedover fire forsinkede persontog. 7 timer forsinket ankom vi Bergen. Aldri har min mors ertesuppe smakt så godt!
4-reren står fremdeles på Finse, men nå pensjonert for godt. Den har selskap med andre maskiner som har vært brukt i kampen for å holde Bergensbanen åpen vinterstid i over 100 år. Rallarmuseet er en hyllest både til dem som bygget banen, og til dem som har hatt jobben med å holde den åpen i alle disse årene. Det er vel verd et besøk.